Maksimalt utbytte
Hvordan du beregner maksimalt utbytte i et aksjeselskap etter aksjeloven § 8-1, med fradrag, forsvarlighetskrav og regneeksempel.
Maksimalt utbytte er det høyeste beløpet et aksjeselskap lovlig kan dele ut til aksjonærene. Grensen følger av aksjeloven § 8-1 og består av to krav som begge må være oppfylt:
- Et regnskapsmessig krav: Etter utdelingen må selskapet ha netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og den øvrige bundne egenkapitalen.
- Et forsvarlighetskrav: Etter utdelingen må selskapet ha forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. aksjeloven § 3-4.
Det første kravet gir et tak du kan regne ut. Det andre kan gjøre at selskapet bør dele ut mindre, eller ingenting, selv om taket er høyere.
Hva som er bundet egenkapital
Utgangspunktet er balansen i det sist godkjente årsregnskapet. Bundet egenkapital som ikke kan deles ut som utbytte, er:
| Post | Kan deles ut som utbytte? |
|---|---|
| Aksjekapital | Nei. Kan bare betales tilbake ved kapitalnedsettelse |
| Fond for vurderingsforskjeller (asl. § 3-3) | Nei |
| Fond for urealiserte gevinster (asl. § 3-2) | Nei |
| Overkursfond | Regnes ikke som bundet egenkapital i § 8-1. Tilbakebetaling som skattefri innbetalt kapital skjer likevel normalt ved kapitalnedsettelse |
| Annen egenkapital | Ja, innenfor forsvarlighetskravet |
Et «lovpålagt reservefond» finnes ikke lenger i aksjeloven, og loven stiller heller ikke krav om en fast «soliditetsbuffer» i prosent.
Fradrag i utbyttegrunnlaget
Beløpet som i utgangspunktet er fritt, skal reduseres for:
- Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonærer og deres nærstående etter aksjeloven § 8-7, med mindre lånet er tilbakebetalt før utdelingsvedtaket. Et aksjonærlån reduserer altså hvor mye som kan deles ut.
- Pant i egne aksjer som selskapet har.
- Andre disposisjoner etter balansedagen som skal ligge innenfor utdelingsrammen, for eksempel tidligere utbytte eller konsernbidrag som er vedtatt etter balansedagen, og kjøp av egne aksjer.
Regneeksempel
Nordlys AS har denne egenkapitalen i det godkjente årsregnskapet:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Aksjekapital | 100 000 |
| Overkursfond | 200 000 |
| Annen egenkapital | 2 200 000 |
| Sum egenkapital | 2 500 000 |
Selskapet har et lån til hovedaksjonæren på 300 000 kroner som ikke er tilbakebetalt.
| Beregning | Beløp |
|---|---|
| Sum egenkapital (= netto eiendeler) | 2 500 000 |
| − Aksjekapital | −100 000 |
| − Fond for vurderingsforskjeller og urealiserte gevinster | 0 |
| − Lån til aksjonær | −300 000 |
| = Regnskapsmessig utdelingsramme | 2 100 000 |
Rammen på 2,1 mill. kroner er et tak. Styret må deretter vurdere om selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet etter en slik utdeling. Har selskapet for eksempel bare 400 000 kroner i bank og store forpliktelser de neste månedene, vil et utbytte på 2,1 mill. kroner ikke være forsvarlig, selv om regnskapet tillater det. Ønsker aksjonærene å bruke overkursfondet som skattefri tilbakebetaling, skjer det gjennom kapitalnedsettelse og ikke som utbytte.
Forsvarlig egenkapital og likviditet
Aksjeloven § 3-4 krever at egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det finnes ingen fast prosentgrense. Styret bør vurdere:
- likviditetsbudsjett for de neste 12 månedene
- forfall på lån og leverandørgjeld
- planlagte investeringer
- usikre poster, som tvilsomme kundefordringer og tvister
- hendelser etter balansedagen, som et svakt resultat hittil i år
Slik vedtas utbyttet
- Styret beregner utdelingsrammen og vurderer forsvarligheten.
- Styret foreslår utbytte i forbindelse med årsregnskapet.
- Generalforsamlingen vedtar utbyttet. Den kan ikke vedta mer enn styret har foreslått eller sluttet seg til.
- Utbyttet føres som avsatt utbytte på konto 2800 til det utbetales. Se hvordan du bokfører utbytte.
- Utbyttet rapporteres i aksjonærregisteroppgaven innen 31. januar året etter.
Vil selskapet dele ut utbytte basert på årets resultat før årsregnskapet er godkjent, må generalforsamlingen godkjenne en mellombalanse som sendes til Regnskapsregisteret, jf. aksjeloven § 8-2 a. Les mer om ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte.
Ulovlig utbytte
Utbytte som er delt ut i strid med reglene, skal betales tilbake til selskapet (aksjeloven § 3-7). Styremedlemmer som har medvirket, kan bli ansvarlige for det som ikke kan kreves tilbake. Det lønner seg derfor å dokumentere beregningen og forsvarlighetsvurderingen i styreprotokollen.
Skatt på utbytte
Selskapet får ikke fradrag for utdelt utbytte. For personlige aksjonærer skattlegges utbytte over skjermingsfradraget etter aksjonærmodellen: 22 % skatt av utbyttet oppjustert med faktoren 1,72, altså en effektiv sats på 37,84 % i 2026. Selskapsaksjonærer er i hovedsak skattefrie etter fritaksmetoden, men 3 % av utbyttet skattlegges som hovedregel (ikke ved over 90 % eierskap i konsern). Se skatt på utbytte og oppjustering av aksjeutbytte.
Vanlige feil
- Å regne overkursfond som bundet og dermed undervurdere rammen, eller å dele ut overkurs som utbytte når en skattefri tilbakebetaling var ønsket.
- Å glemme fradraget for lån til aksjonærer.
- Å bruke årets løpende resultat som grunnlag uten godkjent mellombalanse.
- Å dele ut hele rammen uten en dokumentert likviditetsvurdering.
Aiak beregner utbyttegrunnlaget, lager forslag til styrevedtak og bokfører og rapporterer utbyttet som en del av årsoppgjøret.