Tilleggsutbytte er en ytterligere utdeling på grunnlag av sist godkjente årsregnskap. Selskapet kan bruke denne muligheten når det fortsatt finnes utdelingsramme, men styret må vurdere dagens egenkapital og likviditet før beslutningen.

Forskjellen fra ekstraordinært utbytte

TypeRegnskapsgrunnlagNy mellombalanse?
Ordinært utbytteÅrsregnskapet som godkjennesNei
TilleggsutbytteSist godkjente årsregnskapNei
Ekstraordinært utbytteMellombalanseJa

Ekstraordinært utbytte etter § 8-2 a krever mellombalanse med balansedag høyst seks måneder før beslutningen. Revisjon er hovedregelen, med unntak for AS med registrert fravalg etter § 7-6. Det er ikke navnet «ekstraordinær generalforsamling» som avgjør utbyttetype.

Tilleggsutbytte kan gi mindre arbeid fordi dere bruker et eksisterende regnskapsgrunnlag. Det betyr ikke at nye beregninger eller forsvarlighetsvurderingen kan utelates. Les mellombalanse i AS hvis årets resultat må inngå i grunnlaget.

Beregn den gjenværende rammen

Ta utgangspunkt i sist godkjente årsregnskap og reglene i aksjeloven §§ 8-1 og 8-2 . Ta hensyn til tidligere utbytte, konsernbidrag og andre relevante disposisjoner. Samme kapital kan ikke disponeres flere ganger.

Hvis beregnet tilgjengelig ramme var 600 000 kroner og 400 000 allerede er disponert, er det ikke fortsatt 600 000 kroner til rådighet. Nye tap, forpliktelser og likviditetsbehov kan begrense utdelingen ytterligere. Et høyt bankinnskudd alene dokumenterer ikke utbytterammen.

Hvem kan beslutte tilleggsutbytte?

Generalforsamlingen kan treffe et nytt vedtak på grunnlag av styrets forslag eller aksept. Etter at årsregnskapet er godkjent, kan generalforsamlingen også gi styret fullmakt til å beslutte utbytte på dette grunnlaget. Fullmakten må registreres i Foretaksregisteret før den brukes og gjelder ikke lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. Se aksjeloven § 8-2 .

Dokumenter beregning, vedtak, beløp og betalingsvilkår. Selskapet må ha forsvarlig egenkapital og likviditet også etter utdelingen.

Bokføring og skatt

Kontroller om utbyttet allerede er avsatt i regnskapet, og unngå dobbeltføring. Årsregnskapsbehandling kan avhenge av når vedtaket treffes. Se bokføring av utbytte .

Tilleggsutbytte følger de samme skattereglene som annet utbytte. Personlig aksjonær vurderes etter aksjonærmodellen og skjermingsfradraget . For selskapsaksjonær må fritaksmetoden og eventuelle konsernunntak vurderes. Rapporter hendelsen i aksjonærregisteroppgaven .

Avklar riktig løsning før du bestiller dokumentene

AIAK kan hjelpe med utbytteberegning og vedtak . Oppgi om årsregnskapet er godkjent, hva som allerede er utdelt og hvilket beløp du vurderer. Da kan vi avklare om tilleggsutbytte er tilstrekkelig eller om et nyere regnskapsgrunnlag er nødvendig.