Fritaksmetoden

Fritaksmetoden er den mest sentrale skattereglen for norske aksjeselskaper med eierandeler i andre selskaper. Hovedregelen er at utbytte og gevinst på aksjer i AS er skattefritt når mottakeren er et selskap. Reglene står i skatteloven § 2-38 og er drivkraften bak hvorfor de fleste etablerer et holdingselskap mellom seg selv og driftsselskapet.

Hva fritaksmetoden faktisk gjør

Fritaksmetoden gjelder kun for selskapsaksjonærer — typisk et AS som eier aksjer i et annet AS. Den dekker:

For en personlig aksjonær gjelder i stedet aksjonærmodellen, der utbytte over skjermingsfradraget oppjusteres med 1,72 og beskattes som alminnelig inntekt.

Treprosentregelen

Selv om utbytte i hovedsak er skattefritt, må selskapsaksjonæren normalt inntektsføre 3 % av mottatt utbytte, med blant annet unntak for kvalifiserende konsernutbytte. Med en selskapsskatt på 22 % gir det en effektiv skatt på 0,66 %.

$$\text{Effektiv skatt} = 22% \times 3% = 0{,}66%$$

Treprosentregelen rammer kun utbytte, ikke gevinst. Gevinst ved salg av aksjer som omfattes av fritaksmetoden er altså helt skattefri. Det er ikke en generell regel om 97 prosent skattefri aksjegevinst eller tre prosent tapsfradrag.

Eksempel: utbytte og gevinst på 200 000 kroner

Et AS mottar 200 000 kroner i utbytte fra en investering innenfor fritaksmetoden, og ingen unntak fra treprosentregelen gjelder:

200 000 × 3 % × 22 % = 1 320 kroner i skatt.

Hvis selskapet i stedet realiserer en aksjegevinst på 200 000 kroner innenfor fritaksmetoden, er gevinsten normalt skattefri. Les skatt på utbytte og skatt på aksjegevinst for sammenligning med personlig eierskap.

Hvorfor det styrer eierstrukturen

Fritaksmetoden er hele grunnen til at en typisk norsk eier ikke sitter direkte på driftsselskapet sitt. Når overskudd løftes opp i et holdingselskap, kan kapitalen reinvesteres uten beskatning fram til den deles ut til personlig eier. Det er også et sentralt poeng ved generasjonsskifte i AS og ved salg av AS — en selger med holding kan realisere aksjer skattefritt og beholde proveny i selskapsstrukturen.

Begrensninger og fallgruver

Et norsk AS som eier aksjer i et annet norsk AS omfattes normalt uten et generelt krav om minst ti prosent eierandel eller to års eiertid. Utenlandske selskaper må vurderes konkret: selskapsform, skattemessig hjemsted, EØS-tilknytning, lavskatteland og krav til etablering og aktivitet kan få betydning. Fritaksmetoden er bred, men ikke ubegrenset:

• aksjer i selskaper i lavskatteland utenfor EØS faller utenfor
• porteføljeinvestering i selskap utenfor EØS krever minst 10 % eierandel sammenhengende i to år
• andeler i obligasjonsfond og enkelte derivater er unntatt
• for andeler i ANS, DA, KS og IS gjelder fritaksmetoden for gevinst ved salg av andelen og for utdelinger, men det løpende overskuddet i selskapet beskattes hos deltakerne, i motsetning til et AS
• utbytte i kvalifiserende skattekonsern er unntatt fra treprosentregelen, blant annet ved mer enn 90 prosent av aksjene og stemmene. Dette krever ikke at utbyttet erstattes med konsernbidrag

Hvor grensene går i praksis, er beskrevet i når fritaksmetoden faller bort .

Dokumentasjon i regnskapet

Dokumentasjonen ligger i aksjonærregisteroppgaven og selskapets skattemelding. Feil her gir uriktig skatt for både selskap og personlige eiere. Ta vare på eieroversikt, kjøps- og salgsbilag, utbyttevedtak og vurderingen av skatteposisjonen, og dokumenter hvorfor den konkrete investeringen faller innenfor eller utenfor reglene. Regnskapsmessig inntekt og skattemessig inntekt er ikke nødvendigvis samme beløp: kontroller særlig at bokført aksjetap ikke automatisk blir behandlet som skattemessig fradrag.

Kilder: Skatteetaten om fritaksmetoden og Skatte-ABC om norske selskapsaksjer .

Neste steg

Vurderer du å etablere holdingstruktur, gjennomføre en omorganisering etter å ha avklart skatt ved aksjebytte eller planlegge salg under fritaksmetoden, kan du kontakte AIAK via kontaktsiden eller lese mer om rådgivningstjenestene våre .