Konsernbidrag

Konsernbidrag kan brukes til å overføre midler og utjevne skattepliktige resultater mellom selskaper som oppfyller vilkårene. Et bidrag må vurderes både etter selskapsretten og skatteloven. En lovlig utdeling er ikke automatisk fradragsberettiget i sin helhet.

Vilkår for skattemessig virkning

For ordinære norske konsern må blant annet selskapsform, skatteplikt og konserntilknytning være innenfor reglene i skatteloven §§ 10-2 til 10-4 . Mor må eie mer enn 90 prosent av aksjene og ha en tilsvarende del av stemmene. Kravene til konserntilknytning vurderes ved utgangen av inntektsåret, ikke som et generelt krav om eierskap gjennom hele året.

Skatteetatens veiledning om konsernbidrag forklarer dette. Et oppkjøp i løpet av året utelukker derfor ikke i seg selv konsernbidrag for samme inntektsår. Grenseoverskridende forhold og særlige skatteregimer må vurderes særskilt.

Ordinært og ekstraordinært konsernbidrag

Ekstraordinært konsernbidrag på grunnlag av mellombalanse får skattemessig virkning for inntektsåret mellombalansen gjelder. Betalingsdatoen avgjør derfor ikke alene hvilket år bidraget hører til. Balansedagen kan ligge høyst seks måneder før beslutningen.

For AS følger reglene om utdeling tilsvarende av aksjeloven § 8-5 . Ved bruk av mellombalanse må kravene til fastsettelse, eventuell revisjon, innsending og registrering og kunngjøring før utdeling følges. Se mellombalanse i AS .

Fradrag hos giver og inntekt hos mottaker

Fradraget hos giver er begrenset av reglene om blant annet alminnelig inntekt. Bidraget er skattepliktig hos mottaker i den utstrekning det er fradragsberettiget hos giver. Det kan også gis konsernbidrag uten skattemessig virkning; ikke beregn automatisk skattebesparelse av hele beløpet.

Et enkelt eksempel er et kvalifiserende konsern hvor giver har 400 000 kroner i skattepliktig overskudd og mottaker har 250 000 kroner i fremførbart underskudd. Et konsernbidrag kan bidra til å utnytte underskuddet, men størrelse, fradragsramme og mottakers skatteposisjoner må kontrolleres før vedtaket. Den selskapsrettslige utdelingsrammen kan være lavere enn det skattemessig ønskelige beløpet.

Vedtak, bokføring og rapportering

1. Avklar eierstruktur og skatteposisjoner for riktig inntektsår.
2. Velg årsregnskap eller mellombalanse som grunnlag.
3. Beregn rammen etter selskapets forhold og andre utdelinger.
4. Dokumenter styrets forslag og generalforsamlingens beslutning.
5. Følg eventuelle krav til innsending og offentliggjøring før utdeling.
6. Avstem regnskapsføring og skatterapportering hos både giver og mottaker.

Regnskapsføringen avhenger blant annet av om bidraget går oppover, nedover eller mellom søsterselskaper, og av skattevirkningen. Opplysningene rapporteres i skattemeldingen med næringsspesifikasjon etter gjeldende løsning. Konsernbidrag skal ikke uten videre rapporteres som ordinært aksjeutbytte i aksjonærregisteroppgaven.

Planlegg konsernets kapital samlet

Selskapene må ikke disponere samme kapital flere ganger gjennom utbytte, konsernbidrag eller andre eiertransaksjoner. Vurder også likviditet, låneavtaler og dokumenterte mellomværender. Se holdingstruktur og konserninternt mellomværende .

Kontakt AIAK om konsernbidrag for å avklare regnskapsgrunnlag, vedtak og rapportering for selskapene samlet.