Når faller fritaksmetoden bort?
Når gjelder ikke fritaksmetoden? Lavskatteland, reell etablering i EØS, 10 %- og 2-årsregelen utenfor EØS, fondsandeler og 3 %-regelen forklart.
Fritaksmetoden er et av de mest sentrale skattefritakene for selskapsaksjonærer, men reglene har flere unntak som kan koste dyrt om de overses. Skatteloven § 2-38 lister opp både hvilke subjekter og objekter som omfattes, og hvilke som faller utenfor. Når selskapet ditt eier aksjer eller fondsandeler utenfor Norge, eller har en bred portefølje, er det nettopp grensene som bestemmer skattebelastningen.
Lavskatteland og kravet om reell etablering
Hovedunntaket gjelder investeringer i lavskatteland . Et land regnes som lavskatteland når den effektive selskapsbeskatningen er mindre enn 2/3 av norsk skattesats, det vil si under cirka 14,67 %. For selskaper utenfor EØS faller fritaksmetoden bort uten unntak, og både utbytte og gevinst blir skattepliktig.
Innenfor EØS gjelder et eget unntak: fritaket beholdes dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet. Et postkasseselskap i et lavskatteland innenfor EØS, uten lokaler, ansatte eller faktisk virksomhet, faller derfor utenfor. Dette henger tett sammen med NOKUS-reglene .
Porteføljeinvesteringer — 10 %- og 2-årsregelen
For aksjer i selskaper utenfor EØS gjelder også en porteføljeregel. Fritaksmetoden gjelder bare når selskapsaksjonæren:
- eier minst 10 % av kapitalen og stemmene i selskapet, og
- har hatt denne eierandelen sammenhengende i minst 2 år
Begge vilkår må være oppfylt. Mangler ett av dem, er gevinsten skattepliktig og tap fradragsberettiget. Eier du 5 % i et amerikansk selskap, gjelder ikke fritaket uansett hvor lenge du har eid aksjene. Eier du 12 %, må eierskapet ha vart i to år før salget for at gevinsten skal være fritatt. Ved utbytte kan toårskravet oppfylles også etter utdelingen. For aksjer i selskaper innenfor EØS er det ingen tilsvarende eier- eller eietidsgrense.
| Situasjon | Fritaksmetoden gjelder? |
|---|---|
| Norsk AS som eier norske aksjer | Ja |
| Norsk AS i EØS-selskap med reell etablering | Ja |
| Norsk AS i EØS-postkasseselskap | Nei |
| Norsk AS i lavskatteland utenfor EØS | Nei |
| Norsk AS i USA, 5 % eierskap i 3 år | Nei (under 10 %) |
| Norsk AS i USA, 12 % eierskap i 1 år, salg nå | Nei (under 2 år) |
| Norsk AS i USA, 12 % eierskap i 3 år | Ja |
Fondsandeler, KS/IS/ANS og 3 %-regelen
Reglene varierer også etter investeringstype:
- Aksjefond med mer enn 80 % aksjeandel: utbytte og gevinst omfattes i hovedsak av fritaksmetoden
- Obligasjonsfond og fond med mindre enn 20 % aksjeandel: faller utenfor — beskattes som rentebærende
- Kombinasjonsfond mellom 20–80 %: forholdsmessig fordeling
- Andeler i KS/IS/ANS/DA: gevinst ved salg av andelen og utdelinger til en selskapsdeltaker omfattes av fritaksmetoden. Løpende overskudd i det deltakerlignede selskapet beskattes likevel hos deltakerne, og 3 %-regelen gjelder også for utdelinger
I tillegg gjelder 3 %-regelen for utbytte fra selskaper innenfor fritaksmetoden. 3 % av utbyttet inntektsføres som alminnelig inntekt, som gir en effektiv skatt på 0,66 % (3 % × 22 %). 3 %-regelen gjelder ikke gevinst ved salg, og ikke utbytte mellom selskaper i skattekonsern (mer enn 90 % eierskap).
Praktiske konsekvenser for holdingstrukturen
Mange norske eiere bygger holdingstruktur for å utnytte fritaksmetoden ved videreinvestering. Grensene over avgjør om strukturen faktisk gir skattefordel, eller om den ender med å trigge skatt på både selskaps- og eiernivå. Ved salg av AS med utenlandske datterselskaper må fritakssituasjonen kartlegges før closing.
Riktig klassifisering henger sammen med skattemelding for selskap og næringsspesifikasjon .
Neste steg
Skal du investere i utenlandske selskaper eller fond, eller er du usikker på om en eksisterende portefølje faller innenfor fritaksmetoden, kan du kontakte AIAK via kontaktsiden eller lese mer om rådgivningstjenestene våre .