Lønn eller utbytte fra aksjeselskap
Velg uttaksform ut fra selskapets økonomi, din øvrige inntekt og verdien av pensjons- og trygderettigheter.
Lønn eller utbytte må sammenlignes med samme økonomiske utgangspunkt. Lønn og arbeidsgiveravgift er normalt fradragsberettigede kostnader i selskapet. Utbytte deles ut av midler etter selskapsskatt og gir ikke selskapet fradrag.
Sammenligning med 2026-satser
Tabellen gjelder et ordinært AS med 22 prosent selskapsskatt, arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent og en personlig eier som betaler ordinære norske satser. Feriepenger, tjenestepensjon og andre arbeidsgiverkostnader er ikke med i den forenklede lønnsberegningen.
| Element | Lønn | Utbytte |
|---|---|---|
| Skatt i selskapet på beløpet før uttak | Fradrag for lønn og arbeidsgiveravgift | 22 % |
| Arbeidsgiveravgift i sone I | 14,1 % av avgiftsgrunnlaget | Ingen |
| Høyeste marginalskatt hos eier | 47,4 % på lønn | 37,84 % etter skjerming |
| Samlet marginalskatt med forutsetningene over | Omtrent 53,9 % | Omtrent 51,5 % |
Lønnstallet gjelder bare den delen av lønnen som ligger i høyeste skattetrinn. Det er ikke gjennomsnittsskatten på en vanlig årslønn. Fradrag og lavere skattetrinn kan gjøre lønn gunstigere på lavere inntektsnivåer. Se trinnskatt , trygdeavgift og oppjusteringsfaktor for aksjeinntekt .
Eksempel med 100 000 kroner før skatt og uttak
Ved utbytte blir 100 000 × 78 prosent = 78 000 kroner tilgjengelig etter selskapsskatt. Uten skjerming beholder eieren 78 000 × 62,16 prosent = 48 485 kroner etter utbytteskatt.
Hvis samme beløp dekker lønn og 14,1 prosent arbeidsgiveravgift, blir bruttolønnen 100 000 / 1,141 = omtrent 87 642 kroner. Er hele dette tillegget i høyeste skattetrinn, beholder eieren omtrent 46 100 kroner. Har eieren lavere marginalskatt, blir netto lønn høyere. Beregningen må utvides med pensjon og andre kostnader før den brukes som et personlig uttaksbudsjett.
Lønn påvirker rettighetene dine
Utbytte gir ikke pensjonsgivende arbeidsinntekt. Lønn kan gi grunnlag for sykepenger, foreldrepenger og pensjonsopptjening, men ytelsene har ulike vilkår og inntektsgrenser.
- Sykepenger og foreldrepenger fra NAV er normalt begrenset til 6 G.
- For personer født i 1963 eller senere gir pensjonsgivende inntekt opptjening i folketrygden opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig G for året.
- Tjenestepensjon følger bedriftens pensjonsordning. Et AS med bare eieren som ansatt har ikke automatisk plikt til OTP.
- AFP avhenger av ordningen og konkrete kvalifikasjonsvilkår. Lønn alene sikrer ikke AFP.
G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026 . Gjennomsnittlig G for 2026 er 134 419 kroner. Bruk den G-størrelsen som gjelder for den konkrete ytelsen; en generell regel om å ta lønn opp til «7,1 G» er ikke en ferdig uttaksplan.
Slik planlegger du uttaket
- Lag et budsjett for selskapets skatt, lønn, investeringer og øvrige forpliktelser.
- Ta med din lønn fra andre arbeidsgivere og andre inntekter.
- Beregn virkningen av ekstra lønn i de faktiske skattetrinnene.
- Vurder pensjon, NAV-rettigheter og behovet for privat likviditet.
- Kontroller lovlig utbyttegrunnlag og vedtak før du planlegger utbetaling.
Skal overskuddet reinvesteres i selskapsform, er holdingstruktur et eget spørsmål. Et aksjonærlån gir ingen generell vei rundt utbytteskatt.
Kontakt AIAK for en beregning basert på selskapets og din samlede situasjon.
Artikkelen er sist oppdatert: 2026-09-06