Årsberetning
Hva er en årsberetning? Hvem som har plikt, hva den skal inneholde, og hvordan den skiller seg fra årsregnskapet og revisjonsberetningen.
Årsberetning er styrets skriftlige redegjørelse for virksomhetens utvikling, resultat, stilling og risiko i regnskapsåret. Den er et eget dokument ved siden av årsregnskapet: årsregnskapet viser tallene, mens årsberetningen forklarer dem og peker fremover.
Hvem må utarbeide årsberetning?
Etter regnskapsloven § 2-1 har bare regnskapspliktige som er mellomstore eller store foretak plikt til å utarbeide årsberetning.
Små foretak har ikke plikt. Et foretak er lite når det på balansedagen ikke overskrider mer enn én av disse grensene (rskl. § 1-5):
| Grense | Små foretak |
|---|---|
| Balansesum | 84 millioner kroner |
| Salgsinntekt | 168 millioner kroner |
| Gjennomsnittlig antall ansatte | 50 årsverk |
De fleste norske AS er små foretak og leverer derfor bare årsregnskap med resultatregnskap, balanse og noter. Et lite foretak kan likevel velge å utarbeide en frivillig årsberetning, for eksempel for banken eller investorer.
Hva skal årsberetningen inneholde?
Innholdskravene står i regnskapsloven § 2-2. De viktigste punktene er:
| Tema | Innhold |
|---|---|
| Virksomheten | Art, hvor den drives og eventuelle filialer |
| Utvikling og stilling | En rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og den økonomiske stillingen |
| Risiko | De viktigste risikoene og usikkerhetsfaktorene, inkludert finansiell risiko |
| Nøkkeltall | Finansielle og ikke-finansielle indikatorer når det trengs for å forstå utviklingen |
| Fremtidsutsikter | Forventet utvikling og forskning og utvikling |
| Fortsatt drift | Om forutsetningen om fortsatt drift er til stede |
| Arbeidsmiljø og ytre miljø | Forhold som har betydning for de ansatte og for miljøet |
Store foretak og enkelte børsnoterte selskaper har i tillegg krav om bærekraftsrapportering i årsberetningen. Et lovforslag fra juni 2026 (Prop. 106 L) vil begrense denne plikten til de største foretakene, men forslaget er ikke vedtatt per september 2026.
Årsberetning, årsregnskap og revisjonsberetning
Begrepene blandes ofte sammen:
| Dokument | Innhold | Utarbeides av |
|---|---|---|
| Årsregnskap | Resultatregnskap, balanse og noter. Mellomstore og store foretak lager også kontantstrømoppstilling | Styret og daglig leder |
| Årsberetning | Tekstlig redegjørelse etter § 2-2 | Styret |
| Revisjonsberetning | Revisors uttalelse om årsregnskapet og årsberetningen | Revisor, når foretaket har revisjonsplikt |
| Årsrapport | Samlebegrep for alt dette, ofte med frivillig tilleggsstoff | Virksomheten |
Les mer om forskjellen mellom årsrapport, årsregnskap og årsberetning.
Prosess og frister
- Årsoppgjøret gjøres ferdig: avstemminger, periodiseringer, avskrivninger og skatteberegning.
- Årsregnskapet med noter settes opp, og notene kontrolleres mot tallene.
- Årsberetningen skrives av styret og fastsettes samtidig med årsregnskapet.
- Revisor avgir revisjonsberetning dersom selskapet har revisjon.
- Signering: årsregnskapet og årsberetningen signeres av alle styremedlemmer og daglig leder.
- Generalforsamlingen fastsetter årsregnskapet senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, det vil si innen 30. juni for kalenderår.
- Innsending til Regnskapsregisteret innen 31. juli. For sen innsending gir forsinkelsesgebyr.
Aiak utarbeider årsregnskap og hjelper styret med årsberetning og innsending, uansett hvilket regnskapssystem dere bruker. Se årsoppgjør til fast pris.