Revisjonsberetning er den offisielle rapporten som en revisor utarbeider etter fullført revisjon for å uttrykke sin mening om årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk. Revisjonsberetningen er et viktig verktøy for brukerne av regnskapet, som eiere, långivere og andre interessenter, for å vurdere selskapets finansielle troverdighet.

Revisjonsberetningen er ikke en del av årsberetningen eller årsregnskapet. Den er et eget dokument som følger årsregnskapet og årsberetningen, og som sendes til Regnskapsregisteret sammen med dem.

Illustrasjon som viser Revisjonsberetning

Hva er Revisjonsberetning?

En revisjonsberetning er dokumentet der revisoren redegjør for:

  • Revisors konklusjon om årsregnskapet
  • Grunnlaget for konklusjonen, herunder revisjonsstandardene som er fulgt
  • Ledelsens og revisors ansvar
  • Andre opplysninger, blant annet om årsberetningen, og eventuelle presiseringer

Revisjonsberetningen er regulert i revisorloven og i de internasjonale revisjonsstandardene (ISA), spesielt ISA 700, 705 og 706. Les mer om revisjonsprosessen i artikkelen om Revisjon og Arbeidspapirer i revisjon.

Regelverk for revisjonsberetning i Norge

RegelverkHovedkrav
RevisorlovenPlikt til å avgi revisjonsberetning og krav til innholdet, blant annet uttalelse om årsberetningen og om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
RegnskapslovenRevisjonsberetningen sendes Regnskapsregisteret sammen med årsregnskapet og årsberetningen
AksjelovenÅrsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes aksjeeierne senest en uke før ordinær generalforsamling
ISA 700, 705 og 706Utforming, modifiserte konklusjoner og presiseringsavsnitt

Se også artikkelen om Revisjonsplikt for en oversikt over hvem som er revisjonspliktige og terskelverdier.

Struktur og Innhold

Etter ISA 700 har en revisjonsberetning normalt denne rekkefølgen:

  1. Tittel og mottaker: «Uavhengig revisors beretning», adressert til generalforsamlingen
  2. Konklusjon: Revisors konklusjon kommer først
  3. Grunnlag for konklusjonen: Standardene som er fulgt og revisors uavhengighet
  4. Presiseringer eller vesentlig usikkerhet om fortsatt drift (hvis aktuelt)
  5. Øvrig informasjon i årsrapporten: Blant annet om årsberetningen er konsistent med årsregnskapet
  6. Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet
  7. Revisors oppgaver og plikter
  8. Uttalelse om andre lovmessige krav: Blant annet om ledelsen har sørget for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
  9. Sted, dato og signatur fra statsautorisert revisor

Struktur for revisjonsberetning

Typer konklusjoner

Type konklusjonNår den brukes
Ren konklusjonÅrsregnskapet gir et rettvisende bilde uten vesentlige feil
Konklusjon med forbeholdFeil eller manglende revisjonsbevis som er vesentlig, men ikke gjennomgripende
Negativ konklusjonFeil som er både vesentlige og gjennomgripende, slik at regnskapet ikke gir et rettvisende bilde
Konklusjon er ikke gittRevisor har ikke fått tilstrekkelig revisjonsbevis, og mulige feil kan være vesentlige og gjennomgripende

En presisering (ISA 706) er ikke et forbehold. Den brukes for å trekke frem forhold som er riktig presentert i regnskapet, men som er viktige for leseren, for eksempel en tvist eller en vesentlig hendelse etter balansedagen. Er det vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, skal dette omtales i et eget avsnitt.

Revisor kan også ta med nummererte brev eller merknader i uttalelsen om andre lovmessige krav, for eksempel når selskapet har gitt ulovlige lån til aksjonærer, ikke har betalt skatter og avgifter i tide, eller har mangelfull bokføring.

Hvorfor revisjonsberetningen er viktig

  • Banker og kredittytere leser beretningen når de vurderer lån og kreditt. Et forbehold eller en negativ konklusjon svekker tilliten
  • Aksjeeiere bruker den som grunnlag for å fastsette årsregnskapet på generalforsamlingen
  • Offentligheten kan få innsyn i regnskapet og revisjonsberetningen i Regnskapsregisteret
  • Styret får vite om svakheter i regnskap og rutiner som bør rettes

Frister

  • Revisjonsberetningen må foreligge før ordinær generalforsamling, som i AS skal holdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt (30. juni)
  • Den sendes aksjeeierne senest en uke før generalforsamlingen sammen med årsregnskapet og årsberetningen
  • Den sendes til Regnskapsregisteret senest en måned etter fastsettelsen, normalt senest 31. juli. Mangler revisjonsberetningen for et revisjonspliktig selskap, regnes regnskapet som ikke levert. Se frist for innsending av årsregnskap

Eksempel på konklusjon

«Vi har revidert årsregnskapet for XYZ AS, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.»

Slik unngår du forbehold

De vanligste årsakene til forbehold og merknader i små aksjeselskaper er mangelfull avstemming, manglende dokumentasjon av varelager og fordringer, og ulovlige lån til aksjonærer. Et avstemt regnskap med dokumenterte balanseposter før revisor starter, gjør revisjonen raskere og billigere. Aiak leverer avstemte årsoppgjør med dokumentasjon klar for revisor.

Se også