Helligdager (regnskap, bedriftseiere)

Norge har tolv offentlige helligdager i tillegg til søndagene. For en bedriftseier påvirker de lønnskostnadene, bemanningen og fristene for rapportering. Denne siden forklarer hva loven og tariffavtalene sier, og hvordan helligdagene håndteres i lønn og regnskap.

Helligdager i 2026 og 2027

Helligdag	2026	2027
1. nyttårsdag	torsdag 1. januar	fredag 1. januar
Skjærtorsdag	torsdag 2. april	torsdag 25. mars
Langfredag	fredag 3. april	fredag 26. mars
1. påskedag	søndag 5. april	søndag 28. mars
2. påskedag	mandag 6. april	mandag 29. mars
Arbeidernes dag	fredag 1. mai	lørdag 1. mai
Kristi himmelfartsdag	torsdag 14. mai	torsdag 6. mai
Grunnlovsdag	søndag 17. mai	mandag 17. mai
1. pinsedag	søndag 24. mai	søndag 16. mai
2. pinsedag	mandag 25. mai	mandag 17. mai
1. juledag	fredag 25. desember	lørdag 25. desember
2. juledag	lørdag 26. desember	søndag 26. desember

Julaften og nyttårsaften er ikke offentlige helligdager. Mange tariffavtaler og arbeidsplasser gir likevel fri eller kortere arbeidsdag disse dagene. I 2027 faller 2. pinsedag på 17. mai.

Har de ansatte rett til lønn på helligdager?

Ansatt	Hovedregel
Fastlønnet (månedslønn)	Får vanlig månedslønn. Lønnen reduseres ikke fordi det er helligdager i måneden
Timelønnet	Har ikke rett til lønn for helligdager etter arbeidsmiljøloven. Mange tariffavtaler gir betaling for bevegelige helligdager, og da gjelder den
Alle, 1. og 17. mai	Etter lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager skal arbeidsgiver betale full lønn for disse dagene når de ikke faller på en søndag eller annen helgedag. Retten gjelder ansatte som har vært ansatt i minst 30 dager, eller som ansettes for minst 30 dager

Eksempel: 1. mai 2026 er en fredag. En timelønnet ansatt som normalt jobber 7,5 timer på fredager til 220 kroner timen og har vært ansatt i over 30 dager, skal ha 7,5 × 220 = 1 650 kroner for dagen, selv uten å jobbe. 17. mai 2026 er en søndag og gir derfor ingen slik rett.

Arbeid på helligdager

Etter arbeidsmiljøloven § 10-10 skal det som hovedregel være arbeidsfri fra kl. 18 dagen før en søn- eller helgedag til kl. 22 dagen før neste virkedag. Arbeid på helligdager er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig, for eksempel i handel med spesielle åpningstider, servering, helse og produksjon som må gå kontinuerlig.

Tillegg: Arbeidsmiljøloven gir ingen generell rett til helligdagstillegg. Tillegget følger av tariffavtale eller arbeidsavtale, ofte 100 %.
1. og 17. mai: Den som må jobbe, har etter loven krav på samme tillegg som for søndagsarbeid i tariffavtalen, og minst 50 % av vanlig lønn når ingen avtale gjelder.
Overtid: Arbeid ut over den avtalte arbeidstiden på en helligdag kan i tillegg utløse overtidstillegg på minst 40 %.

Bokføring av helligdagslønn

Helligdagslønn og helligdagstillegg er vanlig lønn. De er trekkpliktige, avgiftspliktige og feriepengegivende. Et helligdagstillegg på 2 000 kroner føres slik:

Konto	Debet	Kredit
5000 Lønn til ansatte	2 000
2930 Skyldig lønn		2 000
5180 Feriepenger (10,2 %)	204
2940 Skyldige feriepenger		204
5400 Arbeidsgiveravgift (14,1 % av 2 204)	311
2770 Skyldig arbeidsgiveravgift		311

Det skal ikke gjøres avsetninger for fremtidige helligdager. Lønnen kostnadsføres i den perioden den gjelder. I a-meldingen rapporteres helligdagstillegg som en del av lønnen med riktig beskrivelse for tillegget.

Frister som flyttes

Faller en frist for a-melding, mva-melding eller betaling av skatt og avgift på en lørdag, søndag eller helligdag, flyttes den til neste virkedag. I 2026 flyttes for eksempel fristen for a-meldingen for mars fra søndag 5. april til tirsdag 7. april, fordi 6. april er 2. påskedag. Se virkedager.

Påvirkning på budsjett og drift

Påske og mai har færre arbeidsdager. For bedrifter med timelønnede eller produksjon betyr det lavere kapasitet og ofte høyere lønnskostnad per produsert enhet. Ta hensyn til dette i budsjettet og likviditetsplanen.