Skjermingsfradrag er et fradrag i personlige aksjonærers skattepliktige utbytte og gevinst. Formålet er å skjerme en beregnet avkastning av den investerte kapitalen.

Årets skjerming og tidligere ubrukt skjerming

Årets skjerming beregnes av skjermingsgrunnlaget, normalt inngangsverdi pluss tidligere ubrukt skjerming, multiplisert med årets skjermingsrente. Tilgjengelig fradrag består deretter av både årets skjerming og den tidligere ubrukte skjermingen.

For et detaljert regnestykke, se skjermingsfradrag for aksjonærer. Skjermingsrenten fastsettes etter inntektsåret; en ukjent fremtidig sats skal ikke behandles som vedtatt.

Eier ved årsskiftet

Årets skjerming tilordnes den som eier aksjen ved årets slutt. Det beregnes ikke daglig skjerming ut fra kjøps- og salgsdato. En selger som ikke eier aksjen 31. desember, får normalt ikke ny skjerming på den aksjen i salgsåret.

Eksempel ved salg

Du selger aksjer for 120 000 kroner. Inngangsverdien er 100 000 kroner, og tidligere ubrukt skjerming på aksjene er 5 000 kroner. Vi ser bort fra handelskostnader i eksemplet.

PostBeløp
Gevinst før skjerming20 000 kr
Ubrukt skjerming5 000 kr
Skattepliktig gevinst før oppjustering15 000 kr

Skjermingen reduserer gevinsten. Hvis gevinsten i stedet var 3 000 kroner, kunne bare 3 000 brukes. De siste 2 000 kunne ikke skape et tap og ville falle bort ved salget. Se Skatteetatens aksjonærmodell.

Ikke flytt fradraget mellom investeringer

Skjermingen følger den enkelte aksjen. Du kan ikke bruke overskytende skjerming på én aksje mot gevinst på en annen. FIFU-prinsippet avgjør normalt hvilke aksjer som anses solgt når du har flere anskaffelser av samme aksjeslag.

Aksjesparekonto har et annet beregningsgrunnlag. Les ASK-guiden for den ordningen. Selskapsaksjonærer må vurdere fritaksmetoden, ikke personlig skjermingsfradrag.