Skjermingsrenten er satsen som brukes til å beregne skjermingsfradrag etter aksjonærmodellen. Fradraget skjermer en beregnet normalavkastning på investert kapital fra skatt på aksjeutbytte og gevinst for personlige aksjonærer.

For inntektsåret 2025 er skjermingsrenten for aksjer og selskapsandeler 3,6 prosent. Satsen for 2026 fastsettes først i januar 2027. Kontroller derfor alltid riktig inntektsår i Skatteetatens offisielle satstabell .

Hvordan fastsettes skjermingsrenten?

Etter forskriften bygger satsen på gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid. Rentegrunnlaget tillegges 0,5 prosentpoeng, reduseres med skattesatsen for alminnelig inntekt og avrundes til nærmeste tidel.

Skattedirektoratet beregner og kunngjør satsen i januar etter inntektsåret. Metoden står i FSFIN § 10-12-1 hos Lovdata .

Skjermingsrenten for personlige aksjonærer må ikke forveksles med maksimal skjermingsrente for enkeltpersonforetak. Skatteetaten publiserer begge i samme satstabell, men de gjelder ulike regler.

Slik beregnes skjermingsfradraget

Hovedregelen kan forenkles slik:

Årets skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlag × skjermingsrente

Skjermingsgrunnlaget for en aksje er normalt inngangsverdien, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Etter skatteloven § 10-12 tilordnes årets skjerming den som eier aksjen 31. desember.

Eksempel

En personlig aksjonær eier aksjer med skjermingsgrunnlag på 100 000 kroner ved utgangen av 2025:

BeregningBeløp
Skjermingsgrunnlag100 000 kr
Skjermingsrente for 20253,6 %
Årets skjermingsfradrag3 600 kr

Hvis aksjonæren mottar 10 000 kroner i utbytte og ikke har annen ubenyttet skjerming, trekkes 3 600 kroner fra før den skattepliktige delen beregnes etter reglene for aksjeinntekt.

Hva skjer med ubenyttet skjerming?

Skjerming som ikke brukes mot utbytte, kan fremføres på den samme aksjen og inngår i senere års skjermingsgrunnlag. Ved realisasjon kan ubenyttet skjerming redusere skattepliktig gevinst, men den kan ikke skape eller øke et fradragsberettiget tap.

Skatteetaten beskriver eierkravet, fremføringen og oppjusteringen av skattepliktig aksjeinntekt i oversikten over skatteregler for aksjer og utbytte .

Dokumentasjon regnskapsføreren bør kontrollere

Skjermingen beregnes per aksje. Det er derfor ikke nok å kjenne samlet investert beløp. Kontroller:

  • anskaffelsesdato og inngangsverdi for hver aksjepost
  • endringer etter kapitalforhøyelse, arv, gave, fusjon eller fisjon
  • hvem som eide aksjene 31. desember
  • tidligere ubenyttet skjerming
  • utbytte og realisasjoner i riktig inntektsår
  • at opplysningene i aksjonærregisteret og skattemeldingen stemmer

Feil inngangsverdi kan følge aksjen i mange år. Avvik bør derfor dokumenteres og rettes ved kilden i stedet for å korrigeres manuelt i hver ny beregning.

Når bør du be om hjelp?

En enkel aksjepost er ofte oversiktlig, men transaksjoner mellom nærstående, omorganiseringer, utenlandske aksjer og mangelfull historikk kan kreve en konkret skattevurdering. Les også om skjermingsfradrag og skatt på utbytte .

Aiak kan hjelpe med å kontrollere tallgrunnlag og dokumentasjon. ReAI forklarer hvordan skjermingsdata kan organiseres i regnskapssystemet .