En oppbudsbegjæring er en begjæring om konkurs som skyldneren selv sender, for eksempel et AS som ikke lenger kan betale gjelden sin. Kalles det konkursbegjæring, er det ofte en kreditor som begjærer konkurs. Begge følger reglene i konkursloven.

Vilkåret er insolvens

Etter konkursloven § 60 skal boet tas under konkursbehandling når skyldneren er insolvent og konkurs begjæres. Skyldneren er insolvent når hen ikke kan betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller, og betalingsproblemene ikke bare er forbigående. Det er ikke insolvens hvis eiendelene og inntektene samlet kan dekke all gjeld, selv om betalingene blir forsinket (§ 61).

Når skyldneren selv erkjenner at den er insolvent, antas det normalt at insolvens foreligger.

Styrets ansvar i et AS

Styret har handleplikt når egenkapitalen ikke er forsvarlig (aksjeloven § 3-5). Er selskapet insolvent og det ikke finnes realistiske tiltak, bør styret sørge for at det begjæres oppbud, og ikke pådra selskapet nye forpliktelser som kreditorene ikke vil få dekket. Å fortsette driften for lenge kan gi styret personlig erstatningsansvar. Få juridisk råd tidlig.

Slik foregår det

  1. Styret vedtar oppbud og dokumenterer vedtaket i styreprotokollen.
  2. Begjæringen sendes til tingretten der selskapet har forretningskontor. Den skal inneholde opplysninger om selskapet, eiendeler og gjeld og hvorfor selskapet er insolvent. Begjæringen kan normalt sendes digitalt.
  3. Tingretten åpner konkurs, oppnevner en bostyrer og kunngjør konkursen. Konkursen registreres i Konkursregisteret.
  4. Selskapet mister rådigheten over eiendelene. Bostyreren overtar, og kreditorene får en frist for å melde krav.
  5. Bostyrer gjennomgår regnskap, avtaler og transaksjoner før konkursen, realiserer eiendelene og fordeler pengene etter prioritetsreglene.

Hva regnskapet må vise

Bostyrer trenger oppdatert og fullstendig regnskapsmateriale. Før begjæringen bør virksomheten sikre:

  • oppdatert bokføring og bankavstemming frem til konkursdatoen
  • kunde- og leverandørreskontro med åpne poster
  • skyldig MVA, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
  • oversikt over eiendeler, pant, leasing og avtaler
  • lønnsgrunnlag og skyldige lønninger og feriepenger, som kan dekkes av lønnsgarantiordningen
  • tilgang til regnskapssystemet og arkivet

Regnskapsføreren skal ikke rydde, slette eller endre tidligere bokføring for å få tallene til å se bedre ut. Etter konkursåpning er det bostyrer som bestemmer videre bokføring og betalinger.

Alternativer før oppbud

Er det håp om videre drift, kan rekonstruksjon eller forhandlinger med kreditorene vurderes før oppbud. Dette krever rask handling og juridisk bistand.

Relaterte artikler