Konkursloven er kortnavnet på lov om gjeldsforhandling og konkurs . Loven regulerer hvordan en skyldner kan begjære gjeldsforhandling eller konkurs, hvordan konkursboet behandles og hvordan kreditorene melder krav.

Privatpersoners lovbestemte gjeldsordning reguleres hovedsakelig av gjeldsordningsloven, ikke konkursloven. Det er derfor viktig å skille mellom gjeldsforhandling etter konkursloven og offentlig gjeldsordning for privatpersoner.

Når kan konkurs åpnes?

Konkurs forutsetter normalt at skyldneren er insolvent. Det betyr at betalingsproblemene ikke bare er midlertidige, og at eiendelene og inntektene samlet sett ikke dekker forpliktelsene etter hvert som de forfaller.

Virksomheten kan selv begjære oppbud, eller en kreditor kan sende konkursbegjæring når vilkårene er oppfylt. Tingretten avgjør om konkurs skal åpnes.

Hva skjer etter konkursåpning?

  • Tingretten oppnevner en bostyrer.
  • Skyldneren mister rådigheten over eiendelene som inngår i boet.
  • Kreditorene får frist til å melde krav.
  • Bostyrer kartlegger eiendeler, forpliktelser og mulige omstøtelige disposisjoner.
  • Midlene fordeles etter dekningslovens prioritetsregler.

Regnskapet må være oppdatert og dokumentasjonen tilgjengelig. Manglende bilag, avstemminger eller oversikt over eiendeler gjør bobehandlingen mer krevende og kan reise spørsmål om ledelsens plikter.

Regnskapsførers rolle

En regnskapsfører avgjør ikke om virksomheten er insolvent og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. Regnskapsføreren kan blant annet bidra med oppdatert bokføring, reskontro, avstemminger og dokumentasjon til styret, tingretten og bostyrer.

Ved vedvarende betalingsproblemer bør styret raskt vurdere forsvarlig egenkapital og likviditet og innhente juridisk bistand før nye forpliktelser påtas.