Hva er derivater?
Hva er derivater? Kort innføring i typer, bruk, verdsettelse og regnskapsregler.
Derivater er finansielle kontrakter hvis verdi er avledet fra underliggende eiendeler, indekser eller andre referanseverdier. Derivater brukes til risikostyring, spekulasjon og effektiv kapitalallokering i norsk regnskaps- og finanspraksis.
Definisjon og grunnleggende konsepter
Et derivat er et finansielt instrument som gir rettigheter og forpliktelser basert på verdien av en underliggende eiendel. Avhengig av kontraktens vilkår kan derivater benyttes til å sikre seg mot prisendringer eller til å spekulere i markedsbevegelser.
Underliggende eiendel, utløpsdato, avtalt pris (strike) og kontraktsstørrelse (notional) er sentrale elementer i samtlige derivater.
Typer derivater
| Type derivat | Beskrivelse | Vanlige anvendelser |
|---|---|---|
| Opsjoner | Rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en eiendel til avtalt pris | Risikostyring, ansattopsjoner |
| Futures | Standardisert kontrakt om kjøp eller salg av eiendel på en fremtidig dato | Råvaresikring, spekulasjon |
| Forwards | Skreddersydd OTC-kontrakt om kjøp eller salg på et fremtidig tidspunkt | Tilpasset pris- og volumgaranti |
| Swaps | Avtale om å bytte kontantstrømmer mellom parter (for eksempel rentebytte) | Valuta-, rente- og kredittsikring |
Regnskapsmessig behandling
Hvordan derivater føres, avhenger av hvilket regelverk selskapet følger:
| NGRS (regnskapsloven) | IFRS 9 | |
|---|---|---|
| Hvem bruker det | De fleste norske AS | Børsnoterte konsern og andre som velger IFRS |
| Måling | Laveste verdis prinsipp, eller virkelig verdi for handelsporteføljer etter rskl. § 5-8 | Virkelig verdi over resultatet |
| Sikring | Derivat og sikret post kan vurderes samlet når sikringen er dokumentert (sikringsvurdering) | Sikringsbokføring med dokumentasjon og krav til økonomisk sammenheng |
Små foretak bruker ofte derivater bare til valuta- eller rentesikring. Da må det dokumenteres hva som sikres, slik at derivatet og det sikrede lånet eller kontrakten kan behandles samlet i regnskapet. Uten slik dokumentasjon kan et urealisert tap på derivatet måtte kostnadsføres alene.
Vurderingsmodeller
Vanlige modeller og metoder for verdsettelse av derivater inkluderer:
- Mark-to-market - daglig oppdatering til markedsverdi.
- Black-Scholes - prisingsmodell for europeiske opsjoner.
- Binomialmodell - diskret valuering med mulighet for amerikansk utøvelse.
- Monte Carlo-simulering - numerisk metode for komplekse og eksotiske derivater.
Praktiske eksempler
- Valutasikring: En importør av amerikanske varer bruker valutaforwards for å låse valutakurs.
- Renteswap: Et selskap med 10 mill. kr i lån til flytende rente inngår en rentebytteavtale og betaler i praksis fast rente. Renteutgiften blir forutsigbar, og byttebetalingene føres som en del av rentekostnaden.
- Olje-futures: En produsent selger olje for levering om tre måneder for å sikre salgspris.
Risiko og styring
- Markedsrisiko - eksponering mot prisendringer i underliggende eiendel.
- Kredittrisiko - risiko for at motpart ikke oppfyller forpliktelser.
- Likviditetsrisiko - mulighet for vanskeligheter ved avvikling av posisjoner.
- Operasjonell risiko - prosess- og systemfeil knyttet til derivathandel.
Oppsummering og videre lesning
Derivater gir kraftfulle verktøy for risikostyring og kapitalforvaltning, men krever grundig forståelse av verdsettelse, bokføring og risikostyring.
Se også:
For mer om finansielle instrumenter i regnskap, se Hva er Finansregnskap?.