Nærstående Parter i regnskap
Hvem regnes som nærstående, relevant regelverk og hvilke noteopplysninger som kreves.
Nærstående parter i norsk regnskap omfatter personer eller enheter som har et nært økonomisk eller organisatorisk forhold til virksomheten.
Hva er nærstående parter?
Begrepet «nærstående parter» dekker styremedlemmer, ledende ansatte, morselskap, datterselskap, søsterselskap og andre hvor det foreligger kontroll eller vesentlig innflytelse.
Regelverk og krav
I regnskap og årsoppgjør må transaksjoner med nærstående parter behandles i henhold til:
| Kilde | Krav |
|---|---|
| Regnskapsloven § 7-30b | Noteopplysninger om vesentlige transaksjoner med nærstående parter |
| Aksjeloven § 3-8 | Styret skal godkjenne avtaler med aksjeeiere, styremedlemmer, daglig leder og deres nærstående når selskapets ytelse er verdt mer enn 2,5 % av balansesummen |
| Aksjeloven § 1-5 | Hvem som regnes som nærstående: blant annet ektefelle, samboer, barn, foreldre, søsken og selskaper de kontrollerer |
| Skatteloven § 13-1 | Transaksjoner mellom interesseforbundne parter skal skje på armlengdes vilkår |
Eksempler på transaksjoner
- Lån eller kreditt til styremedlemmer eller deres familiemedlemmer
- Kjøp/salg av varer eller tjenester mellom konsernselskaper
- Leasingavtaler med selskaper eid av ledende ansatte
Internprising og armlengdeprinsippet
For transaksjoner mellom nærstående parter må armlengdeprinsippet følges, slik at priser og vilkår ikke avviker fra markedspris.
Noteopplysninger om nærstående parter
Transaksjoner med nærstående parter må opplyses i noter til årsregnskapet med detaljer om partene, beløp og vilkår.
Vanlige utfordringer
- Mangelfull dokumentasjon av interne priser
- Feiltolkning av hvilke parter som anses som nærstående
- Brudd på habilitetsregler i beslutningsprosesser