Big Mac-indeksen

Big Mac-indeksen er et uformelt mål på om en valuta er over- eller undervurdert. Den ble lansert av det britiske magasinet The Economist i 1986 og sammenligner prisen på en Big Mac fra McDonald’s i ulike land. Siden burgeren er omtrent lik overalt, gir den en enkel illustrasjon av teorien om kjøpekraftparitet (PPP).

Kjøpekraftparitet på en enkel måte

Teorien om kjøpekraftparitet sier at den samme varen på lang sikt bør koste det samme i to land når prisen regnes om til felles valuta. Koster en Big Mac mer i Norge enn i USA omregnet til dollar, tyder det på at kronen er overvurdert mot dollaren. Koster den mindre, er kronen undervurdert.

Slik beregnes indeksen

1. Implisitt valutakurs = pris i lokal valuta / pris i USA i dollar
2. Over- eller undervurdering = (implisitt kurs / faktisk valutakurs − 1) × 100 %

Et positivt tall betyr at valutaen er overvurdert mot dollaren, et negativt at den er undervurdert.

Regneeksempel

Tallene under er tenkte priser for å vise beregningen. The Economist publiserer de faktiske tallene to ganger i året.

For Norge: 69 / 5,50 = 12,55 kroner per dollar. Faktisk kurs er 10,50, så en Big Mac i Norge koster omregnet 69 / 10,50 = 6,57 dollar, 19,5 % mer enn i USA. Norge og Sveits kommer typisk ut med overvurderte valutaer fordi prisnivået er høyt.

Begrensninger

Indeksen er ment som en pedagogisk forenkling, ikke som en prognose for valutakursen:

• Lønn og husleie utgjør en stor del av prisen på en burger, og de er naturlig høyere i rike land. Høye priser i Norge skyldes derfor delvis høyt lønnsnivå, ikke bare valutaen.
• Merverdiavgift og andre avgifter varierer mellom land. I Norge er det for eksempel 15 % mva på mat som tas med, og 25 % på servering.
• Konkurranse og markedsposisjon påvirker hva McDonald’s kan ta i pris.
• Burgeren handles ikke over landegrensene, så prisforskjellene jevnes ikke ut gjennom handel.

The Economist publiserer derfor også en justert indeks som tar hensyn til forskjeller i inntektsnivå (BNP per innbygger).

Hva kan norske bedrifter bruke den til?

Big Mac-indeksen kan gi en første pekepinn på prisnivået i et eksportmarked, men den bør ikke brukes alene til prising, investeringsbeslutninger eller valutasikring. Til slike beslutninger bør du bruke:

• Offisielle PPP-tall fra OECD, Verdensbanken og Eurostat, som bygger på store varekurver
• Norges Banks valutakurser til omregning i regnskapet
• Markedsundersøkelser av priser og konkurranse i det aktuelle landet

Valuta i regnskapet

For regnskapet er det de faktiske valutakursene som gjelder, ikke Big Mac-indeksen. Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta omregnes til kursen på balansedagen etter regnskapsloven, og kursgevinster og -tap føres som finansposter. Bedrifter med stor valutaeksponering kan sikre seg med terminkontrakter eller derivater.

Aiak fører regnskap for bedrifter med kjøp og salg i utenlandsk valuta og sørger for riktig omregning og avstemming ved årsslutt.

Relaterte artikler

• Hva er nøkkeltall?
• Inflasjon
• Styringsrente