Rekonstruksjon av aksjeselskap
Komplett guide til rekonstruksjon — vilkår, prosess hos tingretten, rekonstruktørens rolle, akkord og skattemessige virkninger.
Rekonstruksjon er en lovregulert prosess som gir et aksjeselskap mulighet til å løse økonomiske vansker uten å gå konkurs. Hjemmelen er den midlertidige rekonstruksjonsloven av 7. mai 2020, som erstattet reglene om gjeldsforhandling i konkursloven mens den gjelder. Stortinget vedtok i juni 2026 nye, varige rekonstruksjonsregler i konkursloven, se nederst i artikkelen. Riktig håndtert gir prosessen pusterom, bedre forhandlingsposisjon overfor kreditorer og mulighet til å berge underliggende virksomhet.
Når kan rekonstruksjon brukes?
En skyldner kan begjære rekonstruksjon når virksomheten har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer. Insolvens er ikke et krav for skyldnerens egen begjæring. Det er styret som tar initiativet og leverer begjæring til tingretten. Sammenlignet med tvangsoppløsning og konkurs er rekonstruksjon en frivillig prosess der eierskapet og styrets representasjon i hovedsak består.
Styret må samtidig vurdere handleplikten etter aksjeloven § 3-5 når egenkapitalen er uforsvarlig lav. Rekonstruksjon kan være ett av tiltakene styret iverksetter for å unngå personlig ansvar.
Prosessen steg for steg
- Begjæring til tingretten — styret begjærer åpning av rekonstruksjon, med dokumentasjon av økonomisk stilling.
- Åpning og rekonstruktør — retten åpner forhandling og oppnevner en rekonstruktør som leder prosessen sammen med et kreditorutvalg.
- Vern under forhandlingene — åpning gir begrensninger i adgangen til konkurs og enkeltforfølgning, men vernet har vilkår og unntak.
- Forhandling med kreditorer — utarbeidelse av rekonstruksjonsforslag (frivillig løsning, tvungen akkord eller virksomhetsoverdragelse).
- Stadfestelse — tingretten stadfester forslaget om det får tilstrekkelig kreditorflertall.
- Gjennomføring — selskapet følger den vedtatte planen, eventuelt med løpende kontroll fra rekonstruktøren.
| Element | Innhold |
|---|---|
| Initiativ | Styret (eller kreditor i visse tilfeller) |
| Beslutning om åpning | Tingretten |
| Prosessleder | Rekonstruktør |
| Vern mot konkurs | Lovbestemte begrensninger med vilkår og unntak |
| Mulige løsninger | Frivillig avtale, tvungen akkord , salg av virksomhet |
Hva kan inngå i rekonstruksjonen?
- gjeldsnedsettelse gjennom tvungen akkord
- utsatte forfall og restrukturering av lån
- konvertering av gjeld til aksjekapital som ledd i ny finansiering
- kapitalnedsettelse til dekning av tap og påfølgende emisjon
- salg av virksomheten til ny eier, mens den juridiske skallen avvikles
Styrets disposisjonsrett er innskrenket under prosessen — vesentlige disposisjoner krever rekonstruktørens samtykke.
Skattemessige konsekvenser og endringer i 2026
Gjeldsettergivelse er ikke automatisk skattepliktig. Behandlingen avhenger blant annet av grunnlaget for ettergivelsen. Selv når den ikke er skattepliktig, kan fremførbart underskudd bli redusert etter skatteloven § 14-6. Se Skatteetatens omtale av gjeldsettergivelse .
Stortinget vedtok nye rekonstruksjonsregler i konkursloven i juni 2026. Hovedreglene settes i kraft når Kongen bestemmer; den tidligere sluttdatoen for den midlertidige loven ble fjernet straks. Kontroller endringsloven og ikrafttredelsen før en konkret begjæring.
For forhandlinger som åpnes 1. juli 2026 eller senere, gjelder ikke det tidligere midlertidige unntaket fra skattekravenes fortrinnsrett. Dette kan påvirke dividende og finansieringsbehov. Se Finansdepartementets melding .
Når regnskapsfører bidrar
- løpende økonomisk rapportering til rekonstruktøren
- dokumentasjon av insolvensvurdering og kontantstrømprognoser
- bokføring av akkord, gjeldskonvertering og kapitalendringer
- vurdering av om virksomheten heller bør i avviklingsregnskap
Neste steg
Vurderer du rekonstruksjon eller andre tiltak for et selskap i krise, kan du kontakte AIAK via kontaktsiden eller lese mer om rådgivningstjenestene våre .