Rekonstruksjon av aksjeselskap

Rekonstruksjon er en lovregulert prosess som gir et aksjeselskap mulighet til å løse økonomiske vansker uten å gå konkurs. Hjemmelen er rekonstruksjonsloven av 7. mai 2020, som erstattet det gamle gjeldsforhandlingsregimet. Riktig håndtert gir prosessen pusterom, bedre forhandlingsposisjon overfor kreditorer og mulighet til å berge underliggende virksomhet.

Når kan rekonstruksjon brukes?

Vilkåret er at selskapet er insolvent eller har alvorlige betalingsvansker. Det er styret som tar initiativet og leverer begjæring til tingretten. Sammenlignet med tvangsoppløsning og konkurs er rekonstruksjon en frivillig prosess der eierskapet og styrets representasjon i hovedsak består.

Styret må samtidig vurdere handleplikten etter aksjeloven § 3-5 når egenkapitalen er uforsvarlig lav. Rekonstruksjon kan være ett av tiltakene styret iverksetter for å unngå personlig ansvar.

Prosessen steg for steg

1. Begjæring til tingretten — styret begjærer åpning av rekonstruksjon, med dokumentasjon av økonomisk stilling.
2. Åpning og rekonstruktør — retten åpner forhandling og oppnevner en rekonstruktør som leder prosessen sammen med et borgerlig utvalg.
3. Karantene mot konkursbegjæring — kreditorer kan ikke begjære selskapet konkurs mens rekonstruksjonen pågår.
4. Forhandling med kreditorer — utarbeidelse av rekonstruksjonsforslag (frivillig løsning, tvungen akkord eller virksomhetsoverdragelse).
5. Stadfestelse — tingretten stadfester forslaget om det får tilstrekkelig kreditorflertall.
6. Gjennomføring — selskapet følger den vedtatte planen, eventuelt med løpende kontroll fra rekonstruktøren.

Hva kan inngå i rekonstruksjonen?

• gjeldsnedsettelse gjennom tvungen akkord
• utsatte forfall og restrukturering av lån
• konvertering av gjeld til aksjekapital som ledd i ny finansiering
• kapitalnedsettelse til dekning av tap og påfølgende emisjon
• salg av virksomheten til ny eier, mens den juridiske skallen avvikles

Styrets disposisjonsrett er innskrenket under prosessen — vesentlige disposisjoner krever rekonstruktørens samtykke.

Skattemessige konsekvenser

Gjeldsettergivelse er som hovedregel skattepliktig som “gevinst på gjeld” hos debitor. Ved rekonstruksjon gjelder imidlertid særregler som kan begrense skattebelastningen, blant annet ved at fremført underskudd reduseres istedenfor at det utløses kontantskatt. Selskapet bør alltid utarbeide en konkret skattevurdering før forslaget vedtas, og se dette i sammenheng med skattemelding for selskap .

Når regnskapsfører bidrar

• løpende økonomisk rapportering til rekonstruktøren
• dokumentasjon av insolvensvurdering og kontantstrømprognoser
• bokføring av akkord, gjeldskonvertering og kapitalendringer
• vurdering av om virksomheten heller bør i avviklingsregnskap

Neste steg

Vurderer du rekonstruksjon eller andre tiltak for et selskap i krise, kan du kontakte AIAK via kontaktsiden eller lese mer om rådgivningstjenestene våre .