En aksjesplitt deler hver aksje i flere nye aksjer med lavere pålydende, uten å endre samlet aksjekapital eller egenkapital. Det motsatte — spleis — slår flere aksjer sammen til én. Begge krever vedtektsendring og melding til Foretaksregisteret. Aksjesplitt brukes ofte for å gjøre aksjer mer omsettelige og for å forberede emisjoner eller eierendringer.

Hva skjer ved en aksjesplitt?

Ved en 1→10-splitt blir én eksisterende aksje delt i ti nye. Samlet aksjekapital er uendret, men antall aksjer tidobles og pålydende per aksje reduseres tilsvarende.

ElementFør splitt (1→10)Etter splitt
Antall aksjer1 00010 000
Pålydende per aksje1 000 kr100 kr
Aksjekapital totalt1 000 000 kr1 000 000 kr
Eierfordeling i prosentUendretUendret

Splitt skal ikke forveksles med kapitalforhøyelse — det tilføres ingen ny kapital. Tilsvarende er splitt heller ikke en fondsemisjon , som derimot øker aksjekapitalen ved omklassifisering av fri egenkapital.

Når brukes aksjesplitt?

  • Før emisjon — lavere pålydende gjør det enklere å fastsette en presis tegningskurs i en kommende emisjon eller rettet emisjon .
  • Eierendringer og salg — flere aksjer gjør det enklere å fordele eierandeler ved generasjonsskifte eller salg av AS .
  • Ansattprogram — finere granularitet ved utdeling av ansatteaksjer og opsjoner .
  • Likviditet — psykologisk lavere pris per aksje kan øke omsetteligheten i unoterte selskap.

Skatt og kontinuitet

Aksjesplitt er ikke en realisasjon. Verken aksjonær eller selskap skattlegges:

  • inngangsverdi fordeles proporsjonalt på de nye aksjene
  • skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming fordeles tilsvarende
  • innbetalt kapital per aksje endres, men totalt innbetalt kapital er uendret
  • ervervstidspunkt videreføres — FIFU-rekkefølgen påvirkes ikke

Endringen skal rapporteres i aksjonærregisteroppgaven (RF-1086).

Praktisk gjennomføring

  1. Forslag til vedtektsendring — nytt pålydende og nytt totalt antall aksjer.
  2. Generalforsamling — vedtak med 2/3 flertall etter aksjeloven § 5-18 . Se vedtektsendring .
  3. Oppdatering av aksjeeierbok — antall aksjer per aksjonær justeres etter splittforholdet.
  4. Melding til Foretaksregisteret — nye vedtekter og nytt aksjeantall.
  5. Rapportering — RF-1086 oppdateres med nytt antall og nytt pålydende.

Husk at det kan være praktiske grenser: ved svært lavt pålydende blir minimumsgrensen på aksjekapital (30 000 kr) lett relevant ved senere kapitalnedsettelse .

Vanlige feil

  • aksjeeierboken oppdateres ikke samtidig med vedtaket
  • pålydende endres i vedtektene, men nytt antall aksjer rapporteres ikke konsistent
  • splitt forveksles med emisjon — det skapes ingen ny kapital
  • inngangsverdi spores ikke korrekt videre på de nye aksjene

Neste steg

Skal du gjennomføre aksjesplitt eller spleis riktig — fra vedtak til registrering og aksjonærregister — kontakt AIAK via kontaktsiden eller les mer om rådgivning .