Å starte AS betyr å etablere en egen juridisk person med begrenset eieransvar. Prosessen er overkommelig, men rekkefølgen er viktig: selskapet må stiftes, kapitalen må innbetales og bekreftes, og registreringen må sendes til Foretaksregisteret før ordinær drift begynner.

Vurder først om aksjeselskap er riktig selskapsform . Et AS gir tydelig skille mellom privatøkonomi og selskapsøkonomi, men medfører også krav til regnskap, årsregnskap og formelle beslutninger.

Slik starter du AS i riktig rekkefølge

StegHva du gjørDokumentasjon
1Avklar eiere, navn, formål, aksjer og styreUtkast til vedtekter
2Opprett og signer stiftelsesdokumentetStiftelsesdokument med vedtekter
3Betal inn aksjeinnskuddetBekreftelse fra bank, advokat, revisor eller regnskapsfører
4Registrer selskapetSamordnet registermelding og vedlegg
5Etabler regnskap og fullmakterKontoplan, banktilgang og bilagsrutiner
6Registrer reelle rettighetshavereMelding senest to uker etter organisasjonsnummer
7Følg opp MVA og arbeidsgiverplikterMVA-registrering og eventuell a-melding

Brønnøysundregistrenes veiledning beskriver den digitale etableringsprosessen.

Stiftelsesdokument og vedtekter

Stifterne er personene eller virksomhetene som tegner aksjene. Stiftelsesdokumentet skal blant annet angi hvem stifterne er, hvor mange aksjer hver av dem tegner, pris per aksje, oppgjørstidspunkt og hvem som skal sitte i styret. Selskapets vedtekter inngår i dokumentet.

Vedtektene må minst avklare foretaksnavn, virksomhetens formål, aksjekapital og aksjenes pålydende. Et gjennomtenkt formål er bredt nok til planlagt drift, men konkret nok til å beskrive virksomheten.

Registreringsmeldingen må være mottatt av Foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert.

Aksjekapital og bekreftelse

Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. Kapitalen kan bestå av penger, eiendeler eller en kombinasjon. Ved pengeinnskudd kan bank, advokat, revisor eller regnskapsfører bekrefte innbetalingen. Tingsinnskudd krever redegjørelse og revisors bekreftelse.

Aksjekapitalen er ikke et gebyr. Etter registrering tilhører den selskapet og kan brukes i virksomheten, men styret må til enhver tid vurdere om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig. Se Brønnøysundregistrenes oppdaterte krav til innbetaling av aksjekapital .

Regnskap fra første transaksjon

Regnskapsplikten starter ikke når den første fakturaen sendes. Stiftelseskostnader, aksjeinnskudd, bankgebyrer, kjøp og avtaler må håndteres fra starten. Et godt oppsett omfatter:

  • egen bankkonto og tydelig skille fra eiernes private betalinger
  • digital mottakskanal for kvitteringer og leverandørfakturaer
  • korrekt kontoplan og åpningsbalanse
  • rutiner for godkjenning, betaling og avstemming
  • avklaring av hvem som leverer årsregnskap og skattemelding

Har selskapet ansatte, må det registreres som arbeidsgiver og levere a-melding for måneder med rapporteringsplikt.

Når skal selskapet MVA-registreres?

De fleste virksomheter skal registreres når avgiftspliktig omsetning overstiger 50 000 kroner uten MVA i en hvilken som helst periode på 12 måneder. Selskapet skal normalt ikke legge MVA på fakturaen før registreringen er godkjent. Les om MVA-plikt og kontroller vilkårene hos Skatteetaten .

Vanlige feil ved etablering

  • Registreringsfristen på tre måneder overses.
  • Eier betaler selskapets utgifter privat uten bilag eller tydelig mellomregning.
  • Fakturaer sendes med MVA før selskapet er registrert.
  • Tingsinnskudd verdsettes uten nødvendig redegjørelse og revisors bekreftelse.
  • Avtaler inngås uklart på vegne av et selskap som ennå ikke er registrert.
  • Registrering av reelle rettighetshavere blir glemt etter at organisasjonsnummeret er mottatt.

Før første ordinære driftsmåned bør selskapet ha bank, regnskap, fakturering, fullmakter og rapporteringsansvar på plass. Da blir etableringen en kontrollert overgang til drift, ikke en oppryddingsjobb ved første frist.