Resultatdisponering ved årsoppgjør

Resultatdisponering ved årsoppgjør handler om hva som skjer med årets overskudd eller underskudd etter at resultatregnskapet er ferdig. For mange bedriftseiere er dette et litt usynlig steg: inntekter og kostnader er bokført, skatten er beregnet, årsresultatet er klart, og så må resultatet flyttes til riktig sted i egenkapitalen.

Hvis dette steget mangler, kan regnskapet likevel se nesten riktig ut ved første øyekast. Bank, kunder og leverandører stemmer kanskje. Problemet dukker opp når man sammenligner årsresultat , egenkapital og inngående balanse neste år.

Hva resultatdisponering betyr

Resultatregnskapet viser aktiviteten i året. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital på balansedagen. Resultatdisponeringen er broen mellom de to.

I et aksjeselskap vil resultatdisponeringen ofte berøre konto 8800 - Årsresultat , konto 8960 - Overføring annen egenkapital , konto 2050 - Annen egenkapital og eventuelt konto 2080 - Udekket tap .

Eksempel: Overskudd med utbytte

Et aksjeselskap har dette resultatet etter at alle ordinære posteringer er gjort:

Styret foreslår at 120 000 kroner avsettes til utbytte, og at resten overføres til annen egenkapital.

Da bør årsoppgjøret vise at hele årsresultatet er forklart. Hvis det står igjen 483 600 kroner som udisponert resultat, er ikke jobben ferdig. Hvis det står igjen 10 kroner, kan det være avrunding. Hvis det står igjen hele årsresultatet, er det ikke avrunding.

Eksempel: Underskudd og udekket tap

Et annet selskap har svakt år:

Underskudd skal også disponeres. Ofte betyr det at tapet føres mot udekket tap eller annen relevant egenkapitalkonto. Da blir ikke resultatet liggende igjen som en åpen post i resultatregnskapet.

Typiske feil regnskapsfører ser

Den viktigste testen er enkel: Hvis differansen tilsvarer årsresultatet, bør man stoppe og undersøke resultatdisponeringen før man korrigerer noe manuelt.

Resultatdisponering før årsregnskapet godkjennes

Før årsregnskapet legges frem for generalforsamlingen, bør følgende være avklart:

• Årsresultatet etter skatt er beregnet.
• Styrets forslag til disponering er dokumentert.
• Eventuelt utbytte er vurdert mot fri egenkapital, forsvarlig egenkapital og likviditet.
• Overføring til annen egenkapital eller udekket tap er bokført.
• Saldobalansen etter disponering stemmer med balansen som skal rapporteres.
• Noter og egenkapitalopplysninger henger sammen med posteringene.

Dette er også grunnen til at resultatdisponering ikke bare er en teknisk postering. Den må stemme med vedtak, skatteberegning, egenkapital og presentasjon i årsregnskapet.

Når et gammelt år ikke er ferdig

Ved bytte av regnskapssystem eller regnskapsfører hender det at et tidligere år ikke er avsluttet. Da kan resultatkontoene fortsatt ha saldo, mens neste år allerede er åpnet med tomme resultatkontoer.

I slike tilfeller bør man ikke bare tvinge inngående balanse til å stemme. Først må man avklare om fjoråret skal:

Dette er en vanlig grunn til at resultatregnskap og balanse ikke ser ut til å henge sammen ved første kontroll.

Hva AIAK typisk hjelper med

AIAK kan bistå med å rydde resultatdisponeringen når årsoppgjøret har stoppet opp, når du bytter regnskapsfører, eller når tallene fra gammelt system ikke matcher inngående balanse i nytt system. Arbeidet består ofte av å hente saldobalanse før og etter årsavslutning, kontrollere årsresultat, se gjennom disponeringsbilag og avklare om differansen er reell feil, manglende resultatdisponering eller bare et lite avrundingsavvik.

Målet er at årsregnskapet skal være forståelig, dokumentert og klart til innsending, ikke bare teknisk i balanse.

Kilder og videre lesing

• Skatteetaten om årsregnskap
• Altinn om årsregnskap
• Regnskapsloven på Lovdata