Hva er folketrygden?
Folketrygden er Norges offentlige trygdeordning og finansieres blant annet med trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og statlige tilskudd.
Folketrygden er den sentrale offentlige trygdeordningen i Norge. Medlemskap kan gi rett til ytelser ved sykdom, arbeidsledighet, omsorgsbehov, uførhet og alderdom.
Det er ikke riktig at alle som oppholder seg eller arbeider i Norge alltid er medlemmer. Medlemskap følger reglene i folketrygdloven og påvirkes blant annet av bosted, arbeid, oppholdstid og trygdeavtaler med andre land. NAV avgjør medlemskapet når det er tvil.
Viktige ytelser
Folketrygden omfatter blant annet:
- sykepenger
- foreldrepenger og ytelser ved omsorg for barn
- dagpenger ved arbeidsledighet
- arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
- alderspensjon og ytelser til etterlatte
- stønad til enkelte helsetjenester og hjelpemidler
Hver ytelse har egne vilkår for medlemskap, opptjening, inntekt og dokumentasjon. En person kan derfor være medlem uten å ha rett til alle ytelsene.
Sykepenger og arbeidsgiverperioden
For en arbeidstaker betaler arbeidsgiveren normalt sykepenger de første 16 kalenderdagene i et sammenhengende sykefravær. Deretter kan NAV betale sykepenger når vilkårene er oppfylt. Sykepengegrunnlaget fra folketrygden er begrenset til 6 G.
Arbeidsgiveren må håndtere fraværet i lønnssystemet, sende nødvendig inntektsmelding og bokføre eventuell refusjon fra NAV mot lønnskostnaden eller på en egen refusjonskonto.
Alderspensjon
Ny alderspensjon består i hovedsak av en inntektsbasert del og en garantipensjon for personer med liten eller ingen opptjening. Opptjening og uttak avhenger blant annet av fødselsår. Eldre årskull kan også ha rettigheter etter tidligere regler, som grunnpensjon og tilleggspensjon.
Det er derfor misvisende å bruke én enkel regel om 40 års botid eller inntekt over 1 G for alle. NAVs pensjonskalkulator og vedtak viser den enkeltes faktiske opptjening.
Slik finansieres folketrygden
Folketrygden finansieres med trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd over statsbudsjettet.
Trygdeavgift i 2026
| Inntektstype | Sats |
|---|---|
| Lønnsinntekt og enkelte andre personinntekter | 7,6 % |
| Næringsinntekt | 10,8 % |
| Pensjonsinntekt | 5,1 % |
Det gjelder en nedre inntektsgrense på 99 650 kroner og en begrensningsregel som gjør at avgiften ikke kan overstige 25 % av inntekten over grensen. Dette skaper en opptrapping, men det er ikke egne ordinære trygdeavgiftssatser på 11,1 eller 13,1 %.
Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift beregnes av lønn og andre avgiftspliktige ytelser. Satsen bestemmes normalt av arbeidsgiverens registrerte virksomhetssted og sonereglene, ikke av den ansattes trygdeavgift.
Betydning for arbeidsgiveren
Arbeidsgiveren må blant annet:
- rapportere lønn, naturalytelser, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift i a-meldingen
- håndtere sykepenger i arbeidsgiverperioden
- sende inntektsmelding når NAV trenger opplysninger for en ytelse
- avstemme skyldig arbeidsgiveravgift og refusjoner fra NAV
- avklare trygdetilhørighet ved arbeid over landegrensene
Grunnbeløpet justeres normalt årlig og brukes som beregningsgrunnlag og tak i flere ytelser. Bruk derfor gjeldende G for perioden ytelsen gjelder.
Trenger du hjelp med lønn, a-melding eller refusjoner, kan AIAK bistå med lønnskjøring til fast pris .