Sjømannsskatt og nettolønnsordningen

Sjømenn på norske skip har et helt eget sett skatte- og lønnsregler som skiller seg fra resten av arbeidslivet. For rederiet betyr det at lønnsberegningen, rapporteringen og refusjonen fra staten må håndteres etter egne forskrifter. For sjømannen betyr det blant annet sjømannsfradrag og særlige regler om bopel. Den viktigste mekanismen er nettolønnsordningen – ordningen som gjør at norske rederier kan konkurrere internasjonalt på lønnskost.

Kort oppsummert

• Sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61 gir et fradrag på inntil 30 prosent av inntekten, maks 80 000 kroner per år.
• Nettolønnsordningen lar rederiet få tilbake skatten og avgiftene på sjømannens lønn, slik at sjømannen mottar netto, og staten betaler skatten via refusjon til rederiet.
• Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet og søkes terminvis.
• Skipet må være registrert i et register som kvalifiserer for den aktuelle ordningen (NOR eller NIS), og kravene varierer mellom segmentene.
• Refusjon beregnes pr. kvalifisert sjømann og kvalifisert fartstid.

Sjømannsfradraget

Sjømenn som arbeider om bord på skip i fart kan kreve sjømannsfradrag. Vilkårene:

Fradraget beregnes som 30 prosent av sjømannsinntekten, opp til maksimalt 80 000 kroner. Det reduserer alminnelig inntekt og fastsettes i skattemeldingen. Sjømannen må kunne dokumentere fartstid via fartstidsbevis fra rederiet eller Sjøfartsdirektoratet .

Fartstid og fartstidsbevis

Fartstid er antall dager sjømannen faktisk har tjenestegjort om bord. Beregningen er grunnlag både for sjømannsfradrag og for rederiets refusjon i nettolønnsordningen.

Fartstid registreres normalt fortløpende av kaptein eller administrasjon, og samles til et fartstidsbevis ved årsslutt eller når sjømannen forlater rederiet. Beviset må vise:

• Skipets navn og register.
• Periode om bord (av- og påmønstring).
• Stilling og fartsområde.
• Bekreftelse av rederi eller fører.

Nettolønnsordningen – grunnprinsippet

Den enkleste måten å forstå nettolønnsordningen på: sjømannen får utbetalt netto, og rederiet søker staten om å få tilbake det som ellers ville vært skatt og avgift.

Tilskuddet tar utgangspunkt i forskuddstrekket og arbeidsgiveravgiften rederiet har innbetalt for kvalifiserte sjøfolk. For enkelte segmenter er det et tak per sjømann, slik at refusjonen bare dekker en del av trekket og avgiften.

Hvilke segmenter omfattes?

Ordningen er differensiert etter skipets register og driftsområde. Per 2026 gjelder ulike ordninger for:

• NIS-skip i utenriksfart.
• NOR-skip i utenriksfart eller offshore.
• Skip i nærskipsfart.
• Brønnbåter, fiskefartøy og servicefartøy i havbruk.
• Petroleumsrelaterte fartøy.

Hvert segment har egne refusjonsregler, og det er ofte tak per sjømann per termin. Detaljene fremgår av forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs . Sjøfartsdirektoratet publiserer oppdaterte satser og veiledere.

Søknadsrutinen

Rederiet søker refusjon terminvis (vanligvis annenhver måned eller per kvartal). Søknaden krever:

1. Lønnsdata per sjømann – brutto lønn, fartstid, stilling.
2. A-meldingsdata som er sendt for samme termin (kontroll mot skatteetatens system).
3. Bekreftelse på skipets register og fartsområde.
4. Egenerklæring om at vilkårene er oppfylt.

Refusjonen kommer i etterkant – rederiet må forskuttere skatten og arbeidsgiveravgiften før den kommer tilbake. For likviditeten betyr det at rederiet trenger oversikt over forventet refusjon i likviditetsbudsjettet .

Bokføring i rederiet

Refusjonen er driftstilskudd og inntektsføres normalt netto mot lønnskostnaden i samme periode, slik at resultatregnskapet viser den reelle lønnskostnaden etter ordningen. Noen rederier velger å vise refusjon på egen inntektslinje for tydelighet.

A-melding og kodebruk

I a-meldingen rapporteres sjøfolk med arbeidsforholdstypen maritimt arbeidsforhold, med opplysninger om skipsregister, skipstype og fartsområde. Riktige opplysninger er nødvendige både for skatteberegningen og for kontrollen av tilskuddet. Sjømannen må selv kontrollere at sjømannsfradraget er med i skattemeldingen.

Rederibeskatningsordningen

Ved siden av nettolønnsordningen finnes rederibeskatningsordningen . Denne lar kvalifiserte rederier velge tonnasjeskatt i stedet for ordinær selskapsskatt. Tonnasjeskatten er fast, beregnet etter skipets nettotonnasje, og uavhengig av faktisk resultat. Ordningen er en av forutsetningene for at norsk skipsfart fortsatt drives fra Norge, og krever:

• Krav til flagg og register for skipene som inngår i ordningen.
• Skipet brukes til kvalifisert virksomhet (frakt, taubåt, brønnbåt mv.).
• Selskapet driver bare kvalifisert virksomhet (eller har klar separasjon).
• Egne regler for konsernintern internprising og finansposter.

Vanlige fallgruver

Selskapsform

Norske rederier drives nesten alltid som aksjeselskap (AS) , ofte i konsernstruktur med holding og ett driftsselskap per skip. Det forenkler både internprising og kapitalisering ved finansiering av nye skip.

Slik hjelper Aiak

Aiak bistår mindre og mellomstore rederier og fiskeoppdrettere med servicefartøy og brønnbåter med:

• Lønnsberegning etter nettolønnsordningen.
• Søknad om refusjon hos Sjøfartsdirektoratet .
• Fartstidsregistrering og fartstidsbevis.
• Vurdering av rederibeskatning og dokumentasjon ved overgang.

Se våre priser eller ta kontakt .