Hva er grunnbeløpet?

Grunnbeløpet i folketrygden, forkortet G, er en beregningsstørrelse som brukes i blant annet pensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Beløpet reguleres normalt fra 1. mai hvert år etter trygdeoppgjøret.

Gjeldende grunnbeløp

Fra 1. mai 2026 er 1 G 136 549 kroner. Gjennomsnittlig G for kalenderåret 2026 er 134 419 kroner fordi reguleringen skjer fire måneder inn i året.

Når en regel viser til G, må du kontrollere om den bruker grunnbeløpet på et bestemt tidspunkt eller gjennomsnittlig grunnbeløp for året. Det kan gi ulike beløp.

Hva brukes G til?

Grunnbeløpet brukes som målestokk i folketrygden . Eksempler er:

• øvre beregningsgrunnlag for sykepenger fra folketrygden, normalt 6 G
• beregning og regulering av flere pensjons- og trygdeytelser
• inntektsgrenser og minsteytelser som loven uttrykker som et antall G
• forsikringssummer og pensjonsavtaler som er knyttet til G

Seks ganger gjeldende G fra 1. mai 2026 er 819 294 kroner. Dette betyr ikke at alle ytelser automatisk utbetales med dette beløpet; hver ordning har egne vilkår og beregningsregler.

G er ikke en generell skattesats

Personfradrag, minstefradrag og trinnskatt fastsettes gjennom egne skatteregler. De bør ikke beregnes ved å multiplisere dagens G med en fast faktor med mindre den aktuelle lovregelen uttrykkelig viser til grunnbeløpet.

For lønn og ytelser må arbeidsgiver bruke riktig virkningstidspunkt og riktig grunnlag i lønnssystemet. Les også om forskuddstrekk .