CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er EUs direktiv for standardisert bærekraftsrapportering . Rapporteringen skal vise både hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket, og hvordan foretaket påvirker mennesker og miljø.

EU endret virkeområdet vesentlig gjennom Omnibus I-direktivet (EU) 2026/470. Eldre oversikter med 250 ansatte og terskler for balansesum eller omsetning beskriver derfor ikke lenger det endelige EU-virkeområdet.

Hvem omfattes etter EUs reviderte regler?

For foretak og konsern i EU gjelder plikten i hovedsak når begge disse grensene overskrides:

  • Netto salgsinntekter over 450 millioner euro
  • Gjennomsnittlig mer enn 1 000 ansatte i regnskapsåret

Vurderingen gjøres på konsolidert nivå for morselskap. Det finnes egne regler for foretak fra land utenfor EU med omfattende virksomhet i EU, og enkelte overgangsregler for foretak som allerede var i første rapporteringsbølge.

Små og mellomstore børsnoterte foretak er ikke lenger en egen obligatorisk rapporteringsgruppe etter det reviderte direktivet.

Hva gjelder i Norge?

Norge innførte de opprinnelige CSRD-reglene i regnskapsloven i 2024. EU vedtok senere det betydelig snevrere virkeområdet i direktiv (EU) 2026/470. Finansdepartementet har foreslått norsk gjennomføring av disse endringene i Prop. 106 L (2025–2026).

Et norsk foretak må derfor kontrollere:

  1. hvilke norske lovregler som gjelder for det aktuelle regnskapsåret
  2. om foretaket eller konsernet faller innenfor tersklene
  3. om en overgangsregel eller et midlertidig unntak gjelder
  4. om foretaket har rapporteringsplikt gjennom verdipapirregelverket eller regler for tredjelandsforetak

Det er ikke tilstrekkelig å bruke en gammel CSRD-tidslinje eller bare telle ansatte.

Hva skal rapporteres?

Foretak som omfattes, rapporterer etter European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Rapporteringen inngår i årsberetningen og dekker vesentlige forhold innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.

De tverrgående standardene beskriver generelle krav og opplysninger. Temastandardene dekker blant annet:

  • klimaendringer, forurensning, vann, naturmangfold og sirkulær økonomi
  • egen arbeidsstyrke, arbeidere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn og forbrukere
  • virksomhetsstyring og forretningsatferd

Rapporteringen henger sammen med EU-taksonomien og kan bruke utslippsdata basert på GHG-protokollen .

Dobbel vesentlighet

CSRD bygger på dobbel vesentlighet:

  • Påvirkningsvesentlighet: vesentlig påvirkning som foretaket har eller kan få på mennesker og miljø
  • Finansiell vesentlighet: bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som kan påvirke foretakets økonomi

Et tema skal rapporteres dersom det er vesentlig fra minst ett av disse perspektivene. Vesentlighetsanalysen må bygge på dokumenterte vurderinger, ikke bare en generell liste over ESG-temaer.

Forenklede ESRS og frivillig standard

EU-kommisjonen vedtok forenklede ESRS og en frivillig standard for mindre foretak 3. juli 2026. De delegerte rettsaktene gjelder først etter kontrollperioden i Europaparlamentet og Rådet og publisering i EUs tidende.

Foretak med høyst 1 000 ansatte i verdikjeden er beskyttet mot ubegrensede informasjonskrav. De kan avvise forespørsler som går lenger enn opplysningene i den frivillige standarden. Dette kalles ofte value chain cap.

Attestasjon

Pliktig bærekraftsrapportering skal attesteres med moderat sikkerhet. Planen om en senere automatisk overgang til betryggende sikkerhet er fjernet. Foretaket må derfor etablere sporbar dokumentasjon, ansvarlige datakilder og intern kontroll som tåler ekstern kontroll.

Praktisk forberedelse

Et foretak som kan være omfattet, bør:

  1. dokumentere terskelvurderingen for foretaket og konsernet
  2. fastsette ansvar mellom styret, økonomi, bærekraft, HR og drift
  3. gjennomføre og dokumentere dobbel vesentlighetsanalyse
  4. definere datakilder, eiere, beregningsmetoder og kontrollspor
  5. avklare hvilke opplysninger som må hentes fra verdikjeden
  6. planlegge attestasjon tidlig med revisor eller annen godkjent tilbyder

Foretak uten lovpålagt rapportering kan bruke den frivillige standarden når banker, investorer eller store kunder ber om bærekraftsdata. Det gir et proporsjonalt utgangspunkt uten å bygge et fullstendig CSRD-oppsett.

Kort oppsummert

CSRD gjelder ikke lenger den brede gruppen som mange eldre guider beskriver. Etter EUs Omnibus I-regler er hovedgrensen mer enn 1 000 ansatte og over 450 millioner euro i netto salgsinntekter. Norske foretak må i tillegg kontrollere norsk gjennomføring og overgangsregler for det aktuelle regnskapsåret før de konkluderer om rapporteringsplikt.